TEMAKVELD OM RUSSEFANGELEIRENE

Se utskriftsvennlig utgaveSe utskriftsvennlig utgave

TEMAKVELD OM RUSSEFANGELEIRENE.

Vestvågøy Historielag inviterte den 14.3. til temakveld om krigsfangeleire under siste verdenskrig. Dette skjedde på Svarholt Skole med ca. 45 frammøtte interesserte tilhørere. Gjennom kontakt med Narviksenteret fikk vi historiker Michael Stokke, som arbeider med temaet, til å framlegge data om leirene i Norge, generelt og spesielt omkring de 4 leirene som var å finne i Vestvågøy.

I vår kommune var det registrert 4 leire. 2 i Stamsund, 1 på Ostad og en på Horn/Haug. I 4 av historielagets årbøker er det innslag fra disse leirene. Dette var russiske krigsfanger i likhet med leirene på Ramberg og Justnes, mens leiren i Svolvær hadde såkalte østarbeidere, som var kvinner fra Øst-Europa.

Generelt kan sies om de russiske fangene at de ble stuvet sammen for å arbeide for tyskerne med ulike oppdrag, levde for det meste i finerteltbrakker under kummerlige forhold både med klær, sanitære forhold og matrasjonering.

Det sies at dagsrasjonen på brød var på 140 gr., foruten litt kålrot og rester fra kjøkkenet til tyskerne. Det skal sies at det var stor forskjell fra leir til leir. Noen av kommandantene var greie, mens andre var lite humane. Selv om det var mange mennesker som var samlet i leirene, var det samhold og aktivitet som gjorde at de fleste holdt ut. Likevel, de var enkeltmennesker, som hadde sitt å stri med både med psyke og generell helse, langt fra sine familier og med uviss framtid. De levde i fangenskap.

Det var mange ulike nasjonaliteter blant fangene, og i Norge var det ca.120.000, et stort antall i forhold til befolkningen sammenliknet med andre land. Og her var det rangering, der de jugoslaviske var nederst på stigen. Det var ca. 95.000 russere, og av dem døde 13% under oppholdet. I Nordland var det 115 leire. På Engeløya døde bl.a. 500 fanger hovedsakelig av TBC, mens det i Ostadleiren på Vestvågøy ble skutt 3 personer.Uvanlig og unødvendig, men likevel, og disse ble gravlagt på Borg og Voll, men senere flyttet til Tjøtta i 1951. Der er 7000 i massegrav og 1050 i grav med navn. Den største fangetragedien var kanskje fra Beisfjord den 18.juli i 1942, der 82% av fangene (jugoslaviske) mistet livet under tragiske omstendigheter.

I leirene var vaktholdet strengt, men forholdene var forskjellig fra leir til leir etter hvilken ledelse som rådde. Noen kunne nok se gjennom fingrene når noe «ulovlig» skjedde, mens andre tok det strengt, som blant annet kunne føre til at fanger mistet livet, bl.a. slik som på Ostad. Det var også norske vakter i leirene, fra 16 til opp i 60-årene. Opp til 230 kr i måneden var god fortjeneste den gang. Det sies at disse ofte kunne være verre enn tyskerne og må sees på som en trist sak. 400 nordmenn var i slik tjeneste og 50 stykker ble dømt etter krigen.

I tillegg til kåseriet til Stokke, var det god dialog mellom frammøtte som kunne fortelle fra fangeleirene ved selvsyn eller hørt. Jeg er sikker på at denne samtalen kunne vart lengre, for mange satt nok inne med opplysninger som kunne vært fortalt. Men historielaget må takke for det fine frammøte og for at det ble tatt med av fine gjenstander som ble laget av fangene i bytte mot en ekstra matbit.

I dag reiser ungdom fra Russland til Tjøtta for å ære sine avdøde landsmenn, og mye opplysninger kan i dag oppspores via data med bakgrunn i fangekortene, selv om mange kort forsvant våren 1945 etter at de ble sendt til Berlin.

I alle fall var det greit å koste støv av en noe utrivelig epoke vår krigshistorie. Men liknende problem er vel bare flyttet til andre deler av verden.

Kolbjørn Bugge

Leder Vestvågøy Historielag

 


Mange interesserte tilhørere.

 


Michael Stokke fra Narviksenteret var foredragsholder.

 


Lenker til hjemmesider med opplysninger om fangeleirene under 2. verdenskrig.


Et vakkert utskåret skrin laget av en russisk krigsfange.


Et annet lite kunstverk laget av en fange. Her besiktiget av Svein Kongsjord.


Historielagets leder takker foredragsholderen, og overrekker en kalender og ei årbok.