HISTORISK OG EVENTYRLIG TUR TIL SAGAØYA ISLAND i juli 2013.

Se utskriftsvennlig utgaveSe utskriftsvennlig utgave

En besøksreise til Bolungarvik, Isafjord, 1100 år etter landnåmskvinnen Turid Sundfylleren.

Noen tematurer rundt om i verden er det blitt, og mangt kan man få oppleve om natur, levemåter, historie m.m. etter hvor man legger ruten. Dersom man er interessert i det som rører seg rundt en, finner en alltids godbiter å ta med seg heim for så å lagre både i ord, bilder og i minnet. Disse kan tas fram ved passende høve, mimre litt og plassere opplevelsene der de hører heime.
Når flere reiser sammen er det en kjent sak at ikke alle er like interesserte i det som skal vises fram på reisen, ei heller det som fortelles av guidene. Dermed oppstår det større eller mindre problemer når gruppen skal samles for så å dra videre. Dette siste var i alle fall ikke noe problem da 21 historieinteresserte vestvågøyværinger samlet seg for å dra på sagaferd til Island i perioden 2.-9.juli i år. En mer harmonisk og samstemt gruppe har jeg ikke opplevd, men så hadde vi et felles mål: Oppleve Islands vestside, oppsøke historiske kjente steder og ikke minst å besøke stedet som landnåmskvinnen Turid Sundfylleren slo seg ned på og drev sitt virke for ca.1100 år siden. Stedet heter Bolungarvik ved Isafjorden.
Det hele startet med boken til Alf Ragnar Nielsen, «Landnåm fra nord», som kom ut i 2012 og som omhandler blant annet 37 stedfestede menn og kvinner fra vår landsdel, som hadde reist over til Island for å ta seg land. Det neste er at vi får vite at det den 28.juli 2012 ble reist en minnetavle over det kjente eddadiktet Voluspå i Bolungarvik. og som de setter i forbindelse med landnåmskvinnen fra Hålogaland, Turid Sundfylleren og hennes sønn Volu-Steinn. Det tredje er at vår lokale historiker, Ernst Zackariassen, ber historielaget om å vurdere et minnesmerke for denne spesielle kvinnen. Minnesteinen over henne ble avduket på Rådhusplenen på Leknes den 8.juni i år.
Det ble gjort en del undersøkelser omkring landnåmskvinnen Turid Sundfylleren, og vår lokale islending Sigfús Kristmannsson ble kontaktet, og dermed var det hele i gang med å planlegge sagatur til Island. Det viste seg etter hvert at han var et funn for oss i forbindelse med planlegging og gjennomføring av turen vår, som startet 2.juli og varte til 9.juli.
Gjennom en omtale i lokalavisene ble raskt deltakerlisten fulltegnet og med reserveliste. Antall deltakere ble satt til 20, buss bestilt og Sigfús som reiseleder og sjåfør. Det må nevnes at dette ikke var en tur som belastes historielaget, men i lagets regi og betalt av deltakerne.
Etter en noe hektisk start før avreise til Keflavik, ankom vi og dro rett til Den Blå Lagune, for å lauge oss. Avslappende, herlig og sosialt. Reisebussen gikk videre til Borgarnes og med stopp i Reykholt, hvor vi fikk et trivelig møte og vite mer om stedets historie og Snorre Sturlasson i «Snorrastofu». Herlig kveld med middag og overnatting på Hraunsnef like ved.
Dagen etter reiser vi tilbake til Borgarnes og Borg, for å besiktige Egil Skallagrimssons sted. Interessant var å få oversatt hans dikt om hans framtidsvyer som 6-åring. Her får vi fellesbilde av gruppen foran skulpturen av «Sønnetapet». Vi legger så turen videre mot Stykkisholm hvor vi møter guiden Jon Einarsson, som fører oss til håkjerringmuseet på Bjarnarhöfn, for deretter å spise lunch på lavaveien som berserkbrødrene laget i sin tid, videre til Helgafell og avsluttet med fiskesuppe på fergestedet Stykkisholm.
Vi fikk så en herlig og sommerlig tur med fergen «Baldur» til Flatey, midt ute i Breidafjorden, halvannen times gange. Vel framme ble det en «ungdommelig» samling på tunet og smaking på vikingøl. Øya viste seg å være full av historie, men som i dag bare har 5 fastboende om vinteren. En gang i tiden ett av de viktigste kulturelle sentrene på Island der det bl.a. ble grunnlagt et kloster i 1172. Spesielt på 1800-tallet opplevde øya stor innflytting med kulturell og kunstnerisk referanse. En kirke ble bygget på øya i 1926 og senere utsmykt av den katalanske maleren Baltasar på 1960-tallet. (Han har også dekorert kirken i Olafsvellir). Vi ser også på det lille vernede biblioteket fra 1864. Her finner vi at fuglelivet var betydelig, og noen av våre deltakere fikk god kontakt når de kom for nære ungeflokken. Et utmerket sted for fugletittere. Kvelden kom for fort, og etter å ha spist deilig ishavsrøye, sunget medbrakte viser, samt første del av «skald» Torsteins verk, var det vanskelig å få sove i den islandske sommernatt.
Men turen skulle gå videre, og på formiddagen etter dro vi med fergen til den andre siden av Breidafjorden. Været var gråere, men fint nok til reise. Bussturen gikk på god grusvei over flere høyder i et helt annet landskap. For noen, inkludert undertegnede som satt foran i bussen, ble kanskje denne ferden noe mer spennende enn i flatere lende. Sjåføren vår, Sigfús, førte oss imidlertid trygt fram til hotellet i Isafjord. Men vi hadde stopp underveis, bl.a. ved den flotte fossen Dynjandi. Utrolig vakker, og der ble det en lengre stopp.
I Isafjord ble vi møtt av sysselmannen i Bolungarvik, og vi avtalte treff neste dag kl. 10. Det skulle bli en spennende dag, der vi ble mottatt på Rådhuset av flere sammen med sysselmannen, Jonas Gudmundsson, som hadde lagt opp dagens program. Vi dro derfor direkte til Vatsnes, der de mener Turid ankom og slo seg ned. Et stort historisk øyeblikk for oss, ettersom dette var målet. Ved en stein med minnetavle over henne, leste blant annet Ernst sin prolog skrevet til avdukingen av minnestein på Leknes. Et høytidelig øyeblikk der vi igjen ble ønsket velkommen av sysselmannen som de første på 1100 år som kom på besøk fra Norge i dette ærend. Det satte vi stor pris på.
Turen gikk videre opp på et 700 meters fjell på nok en spennende vei. Der kunne vi se helt til Grønland i siktbar vær, ble det hevdet. Der kunne vi også se ut over fjorden der Turid satte fiskemeden Kviar i Isafjorddjupet. Det betyr vel at hun hadde en ledende rolle innen fiskeriene i området. Etter denne luftige ferden gikk turen til Osvör, et imponerende friluftsmuseum med utgangspunkt i gammel fisketradisjon. Selvsagt ble det smakt på tørrfisk og svartadaudir.
Jonas Gudmundsson har lagt ned et stort arbeid med å sette opp en minnetavle over det kjente eddadiktet Voluspå i Bolungavik. Kanskje har Turid og/eller sønnen Volu-Steinn hatt noe med dette diktet å gjøre. I alle fall har de tatt diktet i «foster» som det heter. Her fikk vi som gave et stofftrykk med hele diktet på, gammel- og nyislandsk, en gave vi også setter stor pris på. Etter lunch dro vi tilbake til Isafjord Hotell, hadde en spasertur rundt for å se på byen hvor mange nordmenn har hatt tilhold i fiskerisammenheng. Vi hadde 3 gjester fra Bolungavik til kveldens middag. Vi kunne gå til ro med forvissning om god kontakt, felles interesse om sagaen og med tanke på et gjensyn. Stor takk til Jonas og hans medhjelpere.
Klokken fem på 8 neste morgen var alle i bussen for å sette kursen til bake til Reykjavik. Det skulle bli en tur på 10,5 timer, ut og inn av fjorder den første delen, men i variert og spennende natur etter hvert. Stopp og lunch underveis, før vi igjen stoppet i Borgarnes og gjestet landnåmsmuseet, der vi fikk med oss utstillingen om landnåmet og utstillingen om Egil Skallagrimsson. Meget gode veier førte oss til Reykjavik, og vi var fri til å dra på byen for å spise kvelds. Lørdagskveld i Reykjavik.
Klokken 5 på 9 søndagsmorgen var vi på plass i bussen for å dra østover, og første stopp var heimen til Halldor Laxness, der vi bl.a. fikk se og høre en kort oversikt over hans liv. En kjent skribent, kommunist, katolikk, som likte å leve det gode liv. Det siste kunne vi se på heimen hans og Jaguaren han hadde stående utenfor huset. Interessant. En mann med meninger den ene dagen, som kunne forkastes den andre. En stor forfatter var han i alle fall.
Vi måtte videre til Tingvellir med alt det spennende som var der med naturfenomenet med spalten mellom de europeiske og amerikanske jordplater som utvider seg litt hvert år. Geysir med nye naturopplevelser og til sist Gullfoss. Da var det også tid for lunch og herlig islandsk kjøttsuppe. På turen til Olafsvellir måtte vi innom det gamle bispestedet Skåtholt, der biskop Jon Arason møtte sin skjebne i 1550. På Olafsvellir ble vi godt mottatt av etterkommere av Olaf Tvennumbrunni, og i stedets kirke fikk vi en god dialog med dagens drivere på gården. En ny fin turdag gikk mot slutten. Men før sengetid besøkte vi «Tri Frakkar» der vi etter anbefaling også fikk smake på lundefugl som forrett og velsmakende hestekjøtt til hovedrett.
Mandag og siste dag i Reykjavik.
Etter frokost gikk turen til den noe spesielle Hallgrimskirka, som det tok flere tiår å bygge på innsamlede midler. Likeså var skulpturparken til Einar Jønsson utenfor særlig interessant og severdig. Vi var på Perlan for å se sagamuseet, på Harpa for å spise og besiktige det spesielle bygget. Sigfús tok noen av oss med til et utendørs bad der vi fikk føle litt av islandsk badekultur. Kjempebra opplevelse.
Klokken 19 møttes alle deltakerne til avslutningstreff der Gunnlaug Bjørgo Larsen, nestleder i Historielaget, og Bernharda Klevstad holdt fine og minnerike takketaler for denne historiske turen, og der reiselederen Sigfús Kristmannsson også takket for samværet. Avskjedsmiddagen ble inntatt på Perlan restaurant, der det ble tatt felles «kunstbilde». Vi har vært med på en eventyrlig reise, og vi har nådd et mål. Island er et land som står oss nær, og kanskje er det ikke siste gang vi drar i vesterled.
Så er det heimreise tirsdag 9.juli. En stor takk rettes til reiseleder og sjåfør Sigfús for trygg reise og god informasjon. Takken går også til alle deltakerne som etter hvert ble en stor kameratflokk. Takk til Sverre Gulbrandsen, leder i lagets fotogruppe, for all fotografering på turen, og takk til yngstemann Kåre for sin deltakelse. Så venter vi spent på «skald» Torsteins avslutning av turvisa og ser fram til mimrekveld. Som leder av Vestvågøy Historielag er jeg glad og stolt over å ha gjennomført denne sagaturen sammen med dere.

Av Kolbjørn Bugge, leder i Vestvågøy Historielag

 

Bilder fra turen. Foto: Sverre Gulbrandsen

 
Den Blå Lagune. En god og varm opplevelse.                                       Berserkgata. Lavalandskap.

 
Hester er det mange av på Island.                                                       Utendørsmuseet på Osvör.

 
Flatey, ei idyllisk øy midt i Breidfjorden.                                             Fossen Dynjandi.

 
Geysir, et spesielt syn.                                                                         Gullfoss.

 
Hallgrimskirka i Reykjavik med                     Harpan, Islands meget spesielle konserthus.
statuen av Leiv Eiriksson foran.

 
Litt av konserthusets spesielle arkitektur.                                           En glad gjeng på historisk grunn i Turid Sundfyllerens rike.

 
Minneplata på Vatsnes ved Bolungarvik.                                               Minneplata på Leknes, avduket 8. juni 2013.

 
Sprekken mellom det amerikanske og det           Kirka på Olafsvellir. Det var her Olaf Tvennumsbruni
europeiske kontinentet. Det er bare på                slo seg ned da han kom til Island fra Borg på Vestvågøy.
Island at den er synlig over havet.
Sprekken utvider seg 2-3 cm i året.
Se også: http://natgeo.no/natur/geologi/video-islands-undervandssprakker-udforskes