Ola Berg - avisutklipp fra hans tid som redaktør og skribent.

Se utskriftsvennlig utgaveSe utskriftsvennlig utgave

Vestvågøy Historielag har fått over 20 bøker med avisutklipp av historier, dikt og sanger som Ola Berg skrev over mange år. Vi har planer om å legge ut noen av disse bøkene på vår hjemmeside, og jobber nå med å redigere stoffet.  

 

Ola Berg (født 13. februar 1888 i Buksnes i nåværende Vestvågøy kommune, død 8. desember 1954) var redaktør i bladene Folkeviljen og Harstad Tidende.

Berg begynte tidlig som aktiv skribent. Allerede i 1914 var han redaksjonssekretær i Vesterålens Avis i Stokmarknes. Men før det redigerte han også en tid «månedsavdelingen» i Norsk Ungdomsblad Nord-Norgesavdeling og bladet Fiskernes Jul. Dessuten hadde han vært redaktør og forretningsfører i arbeiderpartiorganet Folkeviljen før han i 1923 fikk redaktørstillingen i høyreorganet Harstad Tidende. I og for seg et oppsiktvekkende partipolitisk skifte. At han under okkupasjonstiden igjen skiftet parti til Nasjonal samling, hører med til en mørk og omstridt periode i Harstad Tidenes historie, og førte til at han ble satt på gata da bladet skulle reorganiseres etter å ha vært i okkupasjonsmakten tjeneste under krigen 1940-1945.

Hans redaktørtid i Harstad Tidende strakte seg over 22 år. I mesteparten av denne perioden hadde han Nils J. Hunstad ved sin side som forretningsfører, og avisen la i denne perioden et godt grunnlag for den suksess den senere fikk i den harde aviskonkurransen i byen.

I Harstad Tidendes 100 års jubileumsnummer i 1987 kunne man lese følgende omtale under tittelen «En ny giv»:

Sitat Ola Berg var født i Buksnes i Lofoten og hadde en solid journalistisk praksis fra nordnorsk presse da han kom til Harstad Tidende. Han hadde et våkent blikk for det dagsaktuelle, og gikk ikke av veien for det sensasjonelle. Med røtter i Lofoten hadde han stor innsikt i fiskerispørsmål, som var så viktig innen leserkretsen. I tillegg var han en begavet skribent, med en fin lyrisk åre. Han var sterkt kulturinteressert, og fikk utløp for sin skjønnlitterære legning gjennom fortellinger og artikler i ukeblad og julehefter. Hans historiske interesse var stor, hans kunnskaper omfattende. Sitat
 

Ola Berg skrev som nevnt lyrikk, og er forfatter av en av de mest kjente hyllingssangene som er laget til byen. I forundringen over at han lot seg verve av NS, er det i forsøk på å forsvare ham hevdet at han så langt fra hadde unasjonale holdninger eller noe som tydet på at han hadde sterke NS-sympatier. Derimot blir det sagt at han lot seg verve for å hindre at avisen skulle komme helt og holdent på nazistenes hender og kontroll. Andre mener at han lot seg overtale for å kunne beholde sin stilling og levebrød. Da krigen var over og avisen skulle komme i normalt gjenge, var det uansett en umulig oppgave for styret i avisen å la ham fortsette som redaktør.

Tidens klima gjorde det vanskelig å forsvare de politiske valgene hans under krigen. At han ble avsatt som redaktør gjorde at han ble skjøvet ut i anonymitetens mørke. De gangene man ble nødt til å nevne ham i avissammenheng i etterkrigsårene, var det gjerne uten navns nevnelse.

Etter krigen flyttet Ola Berg sammen med sin kone Elvine Berg (1890-1973) tilbake til Lofoten og slo seg ned i Offersøy ved Leknes. Her fikk han bruk for sine historiske interesser og var forfatter av Buksnes bygdebok, som kom ut i 1950.

Ola Berg er gravlagt på Buksnes gravlund i Vestvågøy kommune. (Wikipedia.)